Mat i hjertet

Igår hadde vi besøk av en gammel venn av mannen, og hans skjønne lille datter på snart fem.

De var med oss på fisketur(eneste fisk var en berggylt, og den mistet jeg i vannskorpen), før det bar hjem til spaghetti og kjøttboller til barna, og blåskjell til oss voksne.

Men før dere får vite hvordan det endte, må jeg vise hvor fantastisk flott det blir utenfor huset nå. Vi driver og beiser terrassen og plattingen ved inngangspartiet. Før vi begynte var fargen slik:

Linselusen ville ikke sitte rolig i det hele tatt, tror muligens mannen beiset den litt.

Og slik ser treverket ut etter litt omsorg! Fantastisk!

Men tilbake til sjøen.

Jeg har slitt mye med å få tak i blåskjell i butikkene her i kommunen denne sommeren, og matportalen har meldt rødt varsel på selvplukkingen siden seinvinteren. Men igår hadde plutselig lokalbutikken min fått inn, og da var middagen i boks.

Normalen vår på blåskjellfronten er hvitvin, men når polet er et halvt lysår unna, og vinen har litt kort levetid her i huset, må man ty til andre løsninger. Igår ble det øl.

Til fire normalspiste personer(eller som hos oss, 3 meget sultne personer som ønsker å spise seg smertefullt mett og ennå ha litt rester til lunsj dagen etter) brukte jeg:

2 kg blåskjell, skrubbet og renset for døde skjell

1 liten fenikkel skåret i tynne skiver(ta vare på de dillaktige bladene om det er noen)

3 fedd hvitløk finhakket

1 chilli(med eller uten frø avhengig av ønsket styrke) finhakket

0,5 hakket løk

en liten boks eller flaske øl(0,3 l)

litt olivenolje

Surr fenikkel, løk, hvitøk og chilli i olje i en stor kasserolle noen minutter, til det blir mykt. Ha i ølen og blåskjellene, og ha på et lokk. La stå et par minutter, før du rører rundt og bytter litt plass på skjellene. På igjen med lokket, og la det stå et par minutter til. Følg med på dem hele tiden så ikke de blir overkokt. De åpner seg når de er ferdige. La dem stå til tilnærmet alle er åpne. Om noen nekter, er de død, og ikke menneskemat.

Har du dillaktige blader fra fenikkelen, finhakker du dem, og strør dem over skjellene. Server med godt brød, og gjerne øl.

 

 

Sommerferie! Herlige sommer, med lange lyse netter. Så mye varme blir vi ikke skjemt bort med, og det er ikke spesielt tørt, men igjen, vi bor på vestlandet! Så da tar man det man får og gjør det beste utav det. Kjipt vær? God mat!

Jeg har vært et par uker i “storbyen” på jobb siden sist, og der plukket jeg med meg rå chorizo fra butikken. Har ennå til gode å finne der her hjemme nemlig.

Ingen idé om hva som skulle lages, men greit å ha likevel.

Igår kom den til nytte. Tigerreker i fryseren, chorizo og sherry i kjøleskapet, da er man på god vei mot en levelig middag. Men først; turopplevelser siden sist.

 

Viktig å få paddene vekk fra bilveiene

Denne var så tam at en ettåring fikk klappet den. Kom tilbake og besøkte meg på jobb flere dager.

 

Noen gang opplevd at maten snakker til deg?

 

Så til retten. Utgangspunktet til retten fant jeg i Lise Finckenhagens Fredag hele uka, men måtte selvfølgelig gjøre den mer tilpasset oss.

Til middag til to personer brukte jeg:

500 g rensede tigerreker

150 gram rå chorizo skåret i småbiter

1-2 fedd hvitløk i småbiter

6 tørkede aprikos i småbiter

4 ss sherry

salt og pepper

olivenolje

 

Ha oljen i en stor stekepanne, og varm den opp. Ha i chorizoen og hvitløken, og stek et par minutter, til chorizoen har sluppet en del olje, og lukter nydelig. Ha i aprikosen, rekene og sherryen, og stek under omrøring til rekene er rosa.

Ikke stek for lenge, da blir det gummireker.

Smak til med salt og pepper.

Server med godt brød, og gjerne en salat. Vi brukte hvitløksskiver, skiver med hvitløkssmør grillet i stekeovnen.

 

 

Jeg lover, det kommer en oppskrift på slutten her et sted. Men først, siden det er en stund siden forrige innlegg, må vi oppdatere litt først.

Siden sist har vi vært på sjøen.

 

Vi har vært valpevakt.

 

Mannen har hatt bursdag.

 

Min kjære far og stemor har giftet seg.

Jeg har skrubbet hender for konditorfarge for å prøve å bli presentabel nok til å komme i bryllupet.

 

Jeg har fått meg en stilig jordærplante.

Jordbærene ser riktignok litt snåle ut, men det spiller ikke så stor rolle når blomstene er så fine.

Toåringen har kost seg med frokost. Med denne fantastiske kombinasjonen, fulgte også hønsebuljongterninger. Ja, jeg har nå opplevd å våkne av å bli matet med buljongterning.

 

Så, omsider kommer vi til dagens rett. Med littegranne forhistorie, jeg er jo trossalt ganske god på skravling

Mange av dere har nok hørt om(eller lest) Cecilia Samartins bøker. Det hadde ikke jeg før for et års tid siden, da meg og mannen besøkte svigermor. Jeg fant meg en kokebok på kvelden, Mofongo-mat for sjelen, som inneholder oppskrifter fra romanen hennes, Mofongo. I den boken lyste denne scampiretten mot meg, og så fort vi kom hjem, måtte vi prøve den. Retten har blitt gjentatt mange ganger siden da, og den var forrett i nyttårsmiddagen vår.

Jeg ble jo selvfølgelig ganske nysgjerrig på romanene hennes, og etter den første var lest, måtte jeg lese resten også, og nå venter jeg i spenning på neste bok.

Vi har gjort noen justeringer, dette er vår versjon.

Middag til 3-4 voksne

1kg scampi, skrelt og med tarmen fjernet

1 dl olivenolje

0,5 rødløk, finhakket

3 fedd hvitløk, finhakket

0,5 grønn paprika, finhakket

3 ss hvitvinseddik

2 laubærblad

en klype salt

en klype pepper

1 ts worchestershiresaus

1 god ss tomatpure

1 boks hakkede tomater

2-3 grillede paprika(skinnfrie, gjerne fra glass)

1 ts tabasco(mer om du vil)

4 ss ketchup

en håndfull finhakket persille

Varm opp olivenoljen i en tykkbunnet kjele. Stek scampiene raskt, til de er rosa. Ta dem utav med en hullsleiv, og legg dem i en bolle til etterpå.

Ha løken, hvitløken og paprikaen i kjelen, og stek i fem minutters tid. Rør innimellom, så ikke det blir svidd.

Tilsett alle de andre ingrediensene, utenom persille og de stekte scampiene.

La sausen småkoke i en liten halvtime. Smak på sausen, tilsett eventuelt litt sukker om den er for sur.

Ha oppi scampiene og persillen, og la det stå til scampiene er gjennomvarme igjen.

Server med godt brød.